Del 3 Hvordan skape interesse for undervisningstilbudet blant etterspørrerne og skape et økonomisk bærekraftig tilbud?

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet har holdt 20 kompetansegivende etterutdanningskurs i hele Norge for bønder og lærere som ville etablere samarbeid mellom en grunnskole og et gårdsbruk i nærheten. Erfaringene fra kursene tilsier at et prøveprosjekt på gården for en utvalgt elevgruppe eller skoleklasse fra en skole i nærheten er et meget velegnet tiltak for å skape lokal interesse for gård/skole-samarbeid. Prøveprosjektet gir gårdbruker og lærere ved skolen erfaringer med samarbeid om læringsaktiviteter på gården. Elevene forteller foreldre og besteforeldre om hva de har opplevd på gården.

Prosjektet skaper grunnlag for ytterligere tiltak for å skape interesse for undervisningstilbudet for både bønder og lærere.

Tiltak for bønder: 

–       Finn/vekk ildsjeler blant foreldre og lærere. Flere av prosjektene som har vart lengst i Norge har hatt en eller flere ildsjeler i ryggen. Ildsjelene fungerer gjerne best over tid om de får lokal støtte og spillerom for å bidra til å videreutvikle prosjektet. 

–       Inviter foreldre og lærere på feiringer/fester på gården. Deltakelse under slike hendelser bidrar til at foreldre og lærere knytter seg følelsesmessig til hverandre samt til gårdsbruket og familien som driver bruket.    

–       Ta foreldre/lærere med på innlevelsesdugnad på gården. Dugnad med gjennomførbare prosjekter i løpet av kort tidsrom skaper felles stolthet omkring det som er gjennomført og knytter også deltakerne til hverandre. Avslutning med kafè styrker fellesskapet videre. 

–       Salg av gårdsprodukter og andre tjenester – synliggjør også gården og skaper tilknytning

Tiltak for lærere:

–       Inkluder andre lærere og lærerkollegiet. Jo flere lærere som får tilknytning og eierskap til gård/skole-samarbeidet, jo større sannsynlighet for å etablere et omforent skoleprosjekt.

–       Arranger foreldre- og lærermøter på gården. Jo flere arrangementer, møter og aktiviteter som lokaliseres på gårde, jo mer kjent blir de viktige aktørene med gården og virksomheten der. Steder og virksomheter mennesker er blitt glade i, vil de ta vare på.

–       Få prosjektet inn i time- og virksomhetsplaner. Dersom prosjektet etableres som en del av skolens ordinære virksomhet, er det større sannsynlighet for langvarig samarbeid mellom gård og skole.

Kommunen er den sentrale etterspørrer av undervisningstilbud fra gårder/gårdbrukere i Norge. Representanter for gård og skole kan samarbeid om ulike tiltak for å fremme kommunens interesser for å etterspørre tilbud:  

–       Inviter politikere og byråkrater til gården. Lærere og gårdbruker kan samarbeide om å presentere prøveprosjekt og videre tanker om prosjekt for utvalgte politikere og byråkrater. Viktig å få med de rette personene til presentasjonen, som kan tenne ildsjeler for et nytt kommuneprosjekt

–       Forbered et klart budskap. Presentasjoner av prosjektet for etterspørrere bør forberedes godt og ha en kort og klar beskrivelse av prosjektets innhold og hvilken nytte og læringsutbytte elever forventes å få av å bruke denne gården som læringsarena.

–       Tilby gården som møtearena for ordinære møter i skole og kommune. Tilknytning til gården virker på samme måte som for lærere og foreldre.

–       Bruk media, for eksempel i feelgood reportasje i lokalpressen med elever på gården. Elevenes trivsel og velvære blant dyr på et gårdsbruk i nærområdet øker støtten til lokalt gård/skole samarbeid i lokalbefolkningen.

All erfaring fra norske gård/skole-prosjekter tyder på at langvarige avtaler mellom gård og skole er avgjørende grunnlag for prosjektets økonomiske bærekraft. Erfaringene er videre at de prosjektene som har sterkest kommunalt eierskap, i størst grad makter å få til langvarige avtaler. For informasjon om avtaler: https://www.matmerk.no/cms/files/3522/11_standardavtaler_2016_skrivbar_bm.pdf

Erfaringene fra Norge tilsier også at det er lettere å etablere langvarige avtaler med gårdbrukere som har pedagogisk utdannelse. Den enkleste framgangsmåten for å få denne type utdannelse er ofte ettårig praktisk pedagogisk utdanning. For opplysninger om praktisk pedagogisk utdanning i naturbruk, kontakt Erling Krogh, erlikr@nmbu.no.

Det er utfordrende å få norske kommuner, som ofte har mange oppgaver og en presset økonomi, til å etablere varig gård/skole-samarbeid. Prosjektet må være så bra at foreldre, lærere og befolkningen for øvrig er villige til å prioritere prosjektet. Tidligere skolesjef i Meråker, som var en ildsjel for å gjøre gård/skole-samarbeidet til et kommuneprosjekt uttalte følgende: «I en kommune er det alltid snakk om prioriteringer. Da er det i ytterste konsekvens kun en ting dette handler om: å gjøre det så bra, og synliggjøre det, slik at politikerne ikke kan unngå å prioritere det.»

Co jsou cookies?

Textové soubory, které internetové stránky ukládají na váš počítač nebo mobilní zařízení v okamžiku, kdy tyto stránky začnete využívat. Stránky si tak na určitou dobu zapamatují úkony, které jste na nich provedli, a preferencí (např. přihlašovací údaje, jazyka, velikost písma a jiné zobrazovací preferencí), takže tyto údaje pak nemusíte zadávat znovu a přeskakovat z jedné stránky na druhou.

Ved å bruke dette nettstedet, samtykker du i lagring av informasjonskapsler. Mer informasjon Mindre Informasjon