Del 3 – Bidrag fra økologiske gårder til integrering
Kan økologiske gårder bidra til integrering av flyktninger?
På gårder hvor bøndene har åpnet garden til lokal samfunnet i arbeid med barn og ungdommer, barn fra flyktninger og innvandrefamilier kan også finne en mulighet for å gjenoppdage noe kjent fra deres moderland og kanskje vise deres ferdigheter og kunnskap. En bonde fortalte hvordan to små gutter i en klasse vinket ham til dem mens de børstet kyrne. « Er kyrne fra Pakistan?», spurte de. Han vurderte svaret i forhold til den sjelden rasen av hvite norske kyr og svarte, «Ja, det stemmer». Det var viktigere at de følte seg hjemme enn en lang forklaring om forskjellige typer kyr i Norge. En jente fra Somalia oppdaget kjente urter i gårdens hage og brukte dem i matlaging for hennes klassekamerater. En voksen flyktning fra Syria som selv fikk muligheten å arbeid på en gård som en del av en språkopplæringskurs tok barna med seg og begynte å synge mens de arbeidet
Arbeidsoppgavene på garden gir en anledning å bli sett på en annen måte, også en anledning til å få kontakt på tross av språklige barrierer. Ordforråd og ferdigheter med språk blir fremmet som en del av nødvendig kommunikasjon. Slik som praktiske arbeid begeistrer ungene til å skrive og fortelle om hva de har gjort på gården i deres eget språk, barn fra flyktningfamilier har også lyst å kommunisere i språket til deres nye landsmenn. Å lære ord gjennom konkrete erfaringer og gjennom håndfaste resultater, er en viktig motivasjon for å lære språk
Noen av de enslige asylsøkere, de som har kommet alene uten familiene, har aldri gått på skolen. Det er for dem ikke bare språket, men hele konseptet av å lære mens man sitter stille ved en pult, som er fremmed for dem. Det finnes eksempler av prosjekter med arbeidsoppgaver på en gård som gir ungdommene en mulighet til å bidra i en meningsfullt og synlig måte. Da blir slik tiltak en bro til et nytt land og et nytt liv.
Hvordan kan læring på økologiske gårder bidra til forståelsen av høyt aktuelle globale utfordringer?
I vår tid har vi en felles forståelse av menneskene som en ødeleggende faktor in nature. Preget av forskning allerede på 60-tallet da Rachel Carson publiserte «Silent Spring» om effekten av pesticider på hele miljøet, har menneskets rolle fått et negativt fortegn. Vi har lært, og som lærere, undervist om forurensning i luften i elver og sjøen og nylig ankommet ved den globale klimakrisen. Samtidig er det dokumentert i flere land at barn og ungdommer bruker mye mindre tid i naturen. George Monbiot, en engelsk forfatter og journalist, kaller dette for den andre miljøkrisen. Vi tar vare på det vi er glad i. Hvordan kan barn og ungdommer får tilgang til et forhold til natur preg av glede og omsorg?
Økologiske gårder tilbyr en enestående mulighet til å få nærhet og betydningsfull kontakt med naturen. Vi trenger positive erfaringer i forhold til menneskets omsorg for naturen slik disse gårdene kan vise frem. Menneskeheten er uten tvil ansvarlig for mange katastrofer i naturen, men menneskeheten har også skapt kultiverte og varierte landskaper, bugnende hager fullt med planter avlet frem over generasjoner, gyldenen kornåker som er grunnlaget for ernæring for verdens befolkning og husdyr som er både matkilder og våre følgesvenner. En forbindelse til disse gårdene kan gi trøst, glede og håp for fremtiden. Det kan bidra til å gjenoppleve troen i våre muligheter for å endre en truet verden. Martin Luther er sitert med en kjent uttalelse, «Hvis jeg visste at verden går til grunn i morn, ville jeg plante et epletre i dag». Anledning til å bidra på en økologisk gård er en unik mulighet til å oppleve gleder av å arbeide med naturen, på naturens premisser. Er ikke dette selve fundamentet for undervisning for bærekraftig utvikling?
Dette e-læringsprogrammet inneholder seks moduler. I Modul 2, du kan lese om hvordan å forberede økter på økologiske gårder. Eksempler av aktiviteter og oppgaver som fremmer læring finnes i Modul 3. Modul 4 tar opp integrering av flyktningbarn og ungdommer gjennom økter på gårder og Modul 5 omhandler å fremme gårdene som læringsarenaer. Den siste modulen, nummer 6 deler erfaring og ideer omkring finansiering av gården som en pedagogisk ressurs.