Del 2 - Organisering av økter på gården
Det er mulig å overleve en time i klasserommet uten særlig forberedelse og planlegging. Det anbefales ikke å prøve det samme på gården. Her skal vi se på noen av momentene som inngår i organisering av vellykkede opplegg på en gård.
Sam-planning mellom gård og skole
Vellykkete økter for barn og ungdommer på en gård er avhengig av samarbeid mellom gård og skole, dvs. bonden og læreren. Gårdbrukerne har oversikt over de praktiske mulighetene på gården, mens lærerne kjenner elevene og har oversikt over læreplanen og læringsmål. Både planlegging og evaluering trenger tid avsatt til samarbeid. Derfor er første skrittet: Sett opp et møteplan med tilstrekkelig tid!
Mer i Gården som pedagogiske ressurs, kap. 7, Hvordan komme i gang, på: www.livinglearning.org/gardskolearbeid.htm
Omvendte læreplanarbeid
I lærerutdanning for naturbruk og på kursene for lærere og gardbrukerne, gjøre vi noen av de praktiske oppgavene som elevene gjør på gården, f.eks. matlaging og dyrestell, kinning av smør, felling av trær eler koking av såpe. Etterpå gjøres en skritt-for-skritt analyse av nøkkelegenskap og kunnskap som trenges for å utføre oppgaven. Tilslutt åpnes fagplaner (også den generelle læreplan og læreplakaten). Det er alltid en overraskelse å oppdage at mange læreplanmål i forskjellige fag kan dekkes med utgangspunkt i de praktiske oppgavene. Fordelen ved å gå fra den konkret oppgaven til læreplan, er at oppgavene blir ikke konstruert, men er sanne i forhold til det som trenges på gården.
Den didaktiske relasjonsmodell
Dette er navn på en metode som kan være en hjelp til å lage konkrete planer for økter på gården. De seks kategoriene i modellen danner en ramme for planlegging:
- læringsmål for økten,
- elevenes forutsetninger,
- rammefaktorer,
- innhold,
- læringsprosessen,
- vurdering
Har man øvd seg med bruk av disse seks faktorene, blir planlegging lettere og med oversiktlig.
Mer i : Undervisningplanlegging for yrkeslærere, Hilde Hiim og Else Hippe, Gyldendal, 2013
ISBN/EAN: 9788205456631
Å forberede både elevene og foreldrene
Om bonden blir bedt å komme til skolen eller om læreren forteller, er det viktig at både elevene og foreldrene får et bilde av det elevene går til. God og direkte informasjon til foreldrene – helst et foreldremøte på gården før elevene kommer dit – forebygger mange misforståelser. For de fleste foreldre er gården både fremmed og eksotisk. De har hørt om ulykker med barn på gårder og noen foreldre trenger å ta gården i øyesyn selv.
Arbeidsklær er viktig å drøfte med foreldrene. Når elevene skal ha flere økter på gården, har enten skolen eller gårdene kjøpt et sett med kjeledress (f.eks. fra Felleskjøp) og samlet gummistøvler på loppemarkeder. Hverdagsklær og uegnete skotøy kan skape unødvendig distanse til arbeidsoppgavene. Det er verd å tenke igjennom på forhånd.
Inndeling i arbeidsgrupper
Ut i fra arbeidsoppgave og elevenes alder må bonden finne ut hvor store arbeidsgruppen kan være. Det er en fordel hvis læreren som kjenner elevene har allerede delt dem opp i tilsvarende store grupper før de kommer til gården. Lærerne har en ide om hvem må alltid ha en voksen i nærheten og hvem som kan arbeide mer selvstendig. For de minste, bør det ikke være mer enn 5-10 elever per voksen. På mellomtrinnet kan en voksen går imellom to-tre mindre grupper. Ungdomstrinnet bør ikke være mer enn 2-3 i en gruppe.
Redskaper
God redskaper i riktige størrelse og antall er en forutsetning for en givende arbeidsøkt. I prinsippet bør alle elver ha et redskap. Hvis elever må dele på redskapene, blir det lett uro og misnøye. Det er viktig med forsvarlig og oversiktlig organisering av redskapslageret. I tillegg bør redskapene være i stand og sett over før hver økt. Tunge og sløve redskaper bidrar ikke til arbeidsglede. I dag finnes det tilgang til redskaper med 15-25 års garanti som ikke er mye dyre enn de som lett ødelegges.
Lokaler og fasiliteter på gården
Det er mange gårder som er så heldig at de har ledige bygninger som kan brukes til å ta imot grupper fra barnehager og skoler. Hvis gruppene skal spise innendørs under deres økt på gården, så er det viktig å tenke på mulighetene til å vaske hendene. Toaletter er også en utfordringen, spesielt med større grupper, men utedoer er også brukt. Før gården går i gang med investeringer, er det viktig å tenke igjennom flerbruksmuligheter med rådgiverne i kommunen/fylkesmannen eller Innovasjon Norge. Ofte kan slike prosjekter gi gården flere bein å stå på.
Se: Kap. 15, Elevlokalet – http://www.livinglearning.org/PDF%20documents/Veidledningshefte/GardenSomPedagogiskResurs15.pdf
Å begynne og å avslutte en økt på gården
Uansett alderen og størrelse på gruppen av barn og ungdommer som kommer på gården, er det viktig å gjennomtenke hvordan man skal ta imot dem. Ute i brukbar vær kan man stå på gårdstunet i en ring og hilse velkommen. Hvis været er for dårlig, det er godt å ha et sted under tak – låven, bryggerhuset eller andre lokaler som egner seg for å snakke med alle sammen.
Første økt på gården
For en gruppe som kommer til gården for første gang er det viktig å få en orientering. Hva finnes på gården, hva er de forskjellige bygninger og hva brukes de til, hvor gammel er gården og hvor lenge den har vært i familien og hvem kommer de til å møte på gården. Kanskje brukes en økt eller to på å kartlegge åker og eng, dyr og driftsbygninger. Pauser, felles bespisning, og generelle regler må også presenteres. De viktigste reglene for elevene fra mellomtrinnet og oppover bør også henge på et synlig sted slik at det er aldri tvil om hva som er tillatt. Å røyke i skjul på høylåven er ikke utenkelig for en ungdom som mangler erfaring med et gårds miljø.
Gjengangere
For de som kommer tilbake, er det fint å ta opp trådene fra sist og knytte an til hva som skal gjøres denne gangen. Etter at elevene har tatt frem det de husker, kan bonde oppdatere dem om hva som er skjedd siden sist, f.eks. en kalv eller noen lam som er nyankommet, avlinger som er moden for innhøsting, nye medarbeider, osv. Hva som trenges akkurat i dag er hovedtema, å begeistre elevene for arbeidsoppgavene som man trenger deres hjelp til.
Å samle tråder ved slutten av en økt
Like viktig som å helse velkommen, er å avslutte en økt. Alle skal vite når og hvor de samles. Iblant kan det være viktig å gå til de stedene hvor det er blitt jobbet for at alle skal se og beundre det arbeidet som er gjort. Andre ganger er det nok å høre fra noen av elevene om hvordan økten har gått og hva de har lært i dag. Det viktigste er at alle blir sett og deres bidrag blir satt pris på. For en klasse er det også viktig å bli anerkjent som en gruppe som kan utføre verdifull oppgaver sammen. Stoltheten over innsatsen tar alle del i, uansett hva den enkelte har kunnet bidratt med. Også de som har laget bålet klassen samles rundt, eller de som har laget mat til pausen må bli sett og satt pris på. Det er gården som takker med en eller flere medarbeidere.
Tilbakemeldinger fra lærerne og elevene
For å utvikle samarbeide mellom gård og skole videre, er det viktig å vurdere hver økt som har blitt gjennomført. I planlegging har man tenkt på hvordan dette skal skje. Med eldre elever er det mulig å få både skriftlige og muntlige tilbakemeldinger i tiden etter de har vært på gården. Hvis lærerne har arbeidet med stiler eller reportasjer, er det viktig at dette også deles med gården og med foreldrene. For mindre elever, er tilbakemeldingene gjennom foreldrene også en stor fordel. Foreldrene får høre mange ting som kanskje ikke kommer så klart frem i klasserommet.