Del 2 – Bli kjent med målgruppen og deres behov
For å få en mulighet til å tilby barn og ungdommer læringsrike økter på gården, er det viktig å sette seg inn i både barnas behov og målsetningene for skolen og barnehagen. Lærere og skoleledere har en annen hverdag og virkelighet enn det bonden har på gården og det er viktig for bonden å bruke tid for å sette seg inn i rammene og begrepene som er styrende i skolen og barnehagen. En dialog er avhengig av et felles sprak.

Oppvekst vilkår for barn og ungdommer
I innledningen til e-læringskurset skrev vi om barnas manglende erfaring med matens opprinnelse, betydning av meningsfulle oppgaver for barn og ungdommer og også om undervisning for bærekraftig utvikling. Økter på en gård kan gi barna innsikt om hvordan maten kommer til butikken og på bordet. På en økologisk drevet gård kan de få innsikt i hvordan ressursene på stedet kan best brukes til å produsere mat. I tillegg til viktig læring i mange fag, kan deres trygghet og tillit til livet styrkes. Trygghet er avhengig av at man gjennomskue forstår hva som ligger til grunn for hverdagen. Maten utgjør en stor del av barnas hverdag og er samtidig avgjørende for helsen.
I tillegg pregers barndommen i dag av store endringer i oppvekst vilkår. Det er blitt en stillesittende hverdag for bade barn og voksne. I Stortinget drøftes det hvordan skolene kan få mer fysisk aktivitet inn i timeplanen. Kan ikke noe av behovet for fysisk aktivitet dekkes av praktisk arbeid med jorden?
Undervisning i bærekraftig utvikling skal være en av tre søyler som går gjennom alle fag på alle alderstrinn på skolen. Lærerne trenger hjelp til å få dette til. Samarbeid med en økologisk drevet gård et grunnlag å bygge på. I alle oppgaver på gården kan aspekter av bærekraft konkretiseres samtidig som elevene får lov å bidra konkret til de endringene som er nødvendig i matproduksjon.
Alle kan gjøre seg refleksjoner om hva en gård har å bidra med i læringsmiljøet for barn og ungdommer, men de som er kjent med gården har mulighet til å konkretisere dette som en motivasjon for samarbeid.
Hva bør bonden vite om skolen/barnehagen?
Både barnehagen og skolen stor I endringsprosesser som gjør at voksne som vil samarbeide med de lærende institusjonene behøver å sette seg inn i rammene og organisasjonen. Man bør vite hva slags krav og forventing barnehagelærere og skolepersonal arbeider med for å kunne se hva gården og bonden kan bidra med.
Barnehagen
Kanskje du har trodd at barnehagen dreier seg om lek, samvær og sanseopplevelser. Det gjør det fortsatt, men barnehagen har en rammeplan som inndeler barnehagens virksomhet i syv fagområder:
- Kommunikasjon, språk og tekst
- Kropp, bevegelse, mat og helse
- Kunst, kultur og kreativitet
- Natur, miljø og teknologi
- Antall, rom og form
- Etikk, religion og filosofi
- Nærmiljø og samfunn
Samarbeid og turer til en gård kan omfavne alle disse fagområder. Språket blir stimulert av møtet med dyr og planter, av deltagelse i alderstilpassete oppgaver. Motorikken utfordres ved alt de deltar i. Muligheten til å smake gulerøtter rett fra åkeren eller epler fra trærne bidra til mat og helse. Jordbrukskultur er grunnlaget for forståelse av den historisk utvikling av kultur. Gårder har som oftest gamle redskaper (teknologi) og bruksgjenstander som forteller levende om norsk kultur. Barna er ute i naturen som de kan knytte seg til og føle ansvar for. Poteter i bøtten vil bli telt og det er lett å snakke om hva skjedde nå en lamm eller kylling døde og om de har alt de trenger for et godt liv. Og så er gården en viktig del av nærmiljø som leverer mye av maten til samfunnet.
Det kan være en fordel for barnehagen å vite at bonden har satt seg inn i rammeplanen og kan bidra til de fagområdene som skal inkluderes. For barna er det et møte med mange levende organismer som kan være litt utfordrende, men hvis de får tid å ro i møtet med gårdsmiljøet, kan det gi dem nøkkel opplevelser for resten av livet.
Skolen og læreplanverket
(Skrevet av Synnøve Borge)
Skolekultur og ”agri-kultur” er to svært forskjellige kulturer. Hvis samarbeidet skal kunne lykkes, må bonden få et innblikk i både premissene som styrer lærernes gjerninger, og i hvordan skolen fungerer som organisasjon. I neste kapittelet får lærerne en mulighet for å få en innblikk i bondens virkelighet. Dette kan på ingen måte erstatte det arbeidet som vi understreker på kursene: å oppsøke hverandres arbeidssteder og innlede en felles planleggingsprosess.
Å være lærer er langt fra å kunne velge selv det som man ønsker å lære bort. Lærerne er i høy grad underlagt både lovverk og læreplanverk. I tillegg har læringsmålene på mange måter blitt snevret inn og tydeligere presisert. Samtidig har lærerne også fått en større frihet når det gjelder metodene for innlæringen.
Som profesjonell lærer må man både vite om alle regulerende faktorer, men også være i stand til å lage seg albuerom innenfor disse begrensningene som er styrt utenfra.
Som bonde eller interessert i ”levende læring” er det lurt å sette seg inn i noe av lov- og planverket fordi disse nettopp også gir rom for at undervisning kan og noen ganger skal skje utenfor klasserommet. Og det er lurt å kjenne til lærerens begrensinger og muligheter.
Opplæringsloven
- er på en måte rektors rettesnor og ”bibel” i daglig drift av skolen. Denne er styrende for hvordan skolen skal og kan organisere undervisningen.
Verdt å merke seg er bl.a. Formålsparagrafen:
§ 1-2. Formålet med opplæringa
Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.
Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling. Den vidaregåande opplæringa skal vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, dei demokratiske ideane og den vitskaplege tenkjemåten og arbeidsmåten. Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar.
Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.
Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. 32 Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. Endra med lov 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645).
Se også de andre kapitelene i opplæringsloven, det er mye å hente her! F. eks:
Kapittel 2. Rett og plikt til grunnskoleopplæring
Kapittel 3. Rett til vidaregåande opplæring
Kapittel 4. Vidaregåande opplæring i bedrift
Kapittel 5. Spesialundervisning
Kapittel 7. Skyss og innlosjering i grunnskolen
Kapittel 8. Organisering av undervisninga
Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø
Spesielt er kapitel 5 interessant:
§ 5-1. Rett til spesialundervisning
Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3- 2.
(Se også kapittel 11 om spes. ped.: http://www.livinglearning.org/PDF%20documents/Veidledningshefte/GardenSomPedagogiskResurs11.pdf )
I den grad opplæringsloven er rektors ”bibel”, så er LÆREPLANVERKET lærernes ”hellige bok”… Formet av landets styrende politikere og deres ønsker om hva dagens skole skal inneholde, om hva dagens elever skal lære på skolen. Dagens læreplanverk har fått navnet Kunnskapsløftet:
KUNNSKAPSLØFTET er sammensatt av flere deler:
Generell del
Denne delen starter med: ”Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre.” Osv… Les og bla mye i denne generelle delen. Den tar for seg de forskjellige mennesketypene, som skal bli ivaretatt av skolen. Her er mangt og mye å hente av gode tungtveiende argumenter for å få elevene ut. Kanskje er det denne delen av læreplanen som har trangest kår innenfor klasserommets vegger?
Mennesketypene:
• Det meningssøkende menneske
• Det skapende menneske
• Det arbeidende menneske
• Det allmenndannende menneske
• Det samarbeidende menneske
• Det miljøbevisste menneske
• Det integrerte menneske
I alle fall er de fleste lærere langt mer opptatt av å sette seg grundig inn i den spesielle delen. Denne er delt inn i følgende deler:
Læringsplakaten,
som sier at skolen og lærebedriften skal:
• gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre;
• stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet;
• stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning;
• stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse;
• legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid;
• fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter;
• stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse;
• bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge;
• sikre at det fysiske og psyko-sosiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring;
• legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen;
• legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte.
Her er det mye å hente!
Neste kapittel er:
Fag og timefordeling:
Her står beskrevet hvor mange timer elevene skal være på skolen i de forskjellige alderstrinnene, samt hvor mange timer de skal ha i hvert fag i løpet av 1-7klasse, ungdomsskolen eller videregående opplæring.
Skoleeier fordeler timene på de ulike årstrinnene.
Kommunene kan også søke om å utvide skoledagen eller om å disponere timene annerledes.
I tillegg gir Kunnskapsløftet åpning for en 25 % omdisponering av timene i enkelte fag når det antas at dette fører til bedre måloppnåelse.
Siste del er:
Læreplaner i fagene:
- som igjen i hvert fag er delt inn i
• Formålet med faget
• Hovedområder i faget
• Timetall i faget
• Grunnleggende ferdigheter i faget
• Kompetansemål i faget
• Vurderinger i faget
Altså et temmelig omfattende dokument, dette Kunnskapsløftet! Som om ikke dette skulle være nok, (de fleste lærere opplever det som mer enn nok…) så opererer enhver kommune med respekt for seg selv som skoleeier, med en egen plan for virksomheten der. Denne kalles strategisk plan.
Strategisk plan
- er skoleeiers, altså kommunens eller fylkeskommunens satsingsområder for skolen for en fireårsperiode. Ønsker de å prioritere språkopplæring? Regneferdigheter? Naturfagene? Skolemiljø? I kommunene er det oppvekst og kultur sjefen som bruker dette som et styringsdokument overfor rektorene, som bringer dette med seg til skolen hvor dette må inkorporeres i skolens egen virksomhetsplan.
Virksomhetsplan
Hver skole utarbeider en fireårig virksomhetsplan i samarbeid mellom rektor og lærere eller lærerrepresentanter. Her må strategisk plan gjenkjennes, og i tillegg kan den romme skolens egne ønsker for sin virksomhet. For eksempel gård-skole samarbeid eller annet. Dersom skolene har mer piff igjen, og det har merkelig nok rektorer alltid, så lager skolene sine årsplaner, med utgangspunkt i virksomhetsplanen.
Både strategisk plan og virksomhetsplan fører et språk som egner seg mer for politikere enn pedagoger, og mange lærere erfarer at det er vanskelig å forbinde seg med disse planene på grunn av dette. Det kan være ganske slitsomt å skulle gjennomføre et stykke 35 arbeide når så mange styrende krefter har høye ambisjoner på deres vegne. Dette gjelder også i høy grad Kunnskapsløftet. Derfor er mange lærere i en daglig situasjon hvor de opplever at de blir avkrevd langt mer enn de makter, og dette er et både slitsomt og sårbart utgangspunkt for et samarbeid med en gård. Det som i en overskuddssituasjon ville vært mulig å vurdere som et spennende pedagogisk prosjekt, vil for de langt fleste fortone seg som ”enda et fjell å bestige”…
Men gi ikke opp! En evalueringsrapport fra samarbeidet gård – skole i Levanger kommune konkluderer entydig med at både lærere og foresatte opplever gårdsundervisningen som veldig positiv. At lærerne ser at den ekstra innsatsen, som jo alltid må legges inn når det er oppstart av nye arbeidsmetoder, fører til engasjerte elever og god mestring for de som ofte taper innenfor skoleveggene. Nøkkelen til å overkomme dørstokkmila ligger i informasjon. I klare mål og god kommunikasjon. Mellom bonde og lærer.
NTB:(Lærerplanverket er igjen i støppeskjen. Når den overordnetdelen trer i kraft, vil denne delen av elæringsprogrammet bli oppdatert.)
