Del 1 – Økologisk landbruk som en unik læringsarena

Hva er økologisk landbruk?

Økologisk landbruk er basert på agro-økologiske prinsipper. Dette betyr at en økologisk gård er organisert slik at den etterligner naturens egne økologiske systemer så mye som mulig. I praksis har dyrene på økologiske gårder mer tilgang til utegang, både for beiting og fri bevegelse, enn på konvensjonelle gårder. Bruk av medisiner som antibiotika er svært begrenset. Avlingene på gårdene er mer mangfoldige. Vekselbruk, hvor flere år med kløver og gress brukes i rotasjon med andre avlinger, benyttes som en grunnleggende tiltak for jordforbedring. Oppbygging av jordens fruktbarhet er en overordnet prinsipp i økologisk dyrking hvor bøndene ønsker å overlevere en rikere miljø til neste generasjon enn det de selv har arvet. 

Målet for økologiske bønder er en produksjon basert mest mulig på egne ressurser. Dette betyr å etterligne naturens sykler: Husdyrene på gården beiter gresset, møkken beriker jorden, matjorden (og sol) produserer fôr, korn, grønnsaker og frukt for både dyr og mennesker. Økologisk landbruk unngår de såkalte bivirkninger av industrielle pesticider, fungicider, vekst hormoner og genetisk modifiserte organismer og kunstgjødsel. Økologiske gårder følger økologiske prinsipper som bidra til en berikelse av miljøet. Forskning viser at det biologisk mangfoldet øker i jorden, i vegetasjonen og blant insekter og fugler på økologisk drevne gårder. Bonden på en økologisk gård er en dirigent i en enorm orkester av levende organismer. Når bonden finner den riktige balansen mellom dyr og planter for hans/hennes gård, fostres symbiotiske samspill og balanse.

For å kunne selge produkter sertifisert som økologiske, bonden må følge et krevende regelverk og dokumentere at han/hun har oppfylt krav til økologisk produksjon. Sertifiserings organisasjoner finnes i alle europeiske land. I Norge er det Debio som utfører kontroll ved økologisk produksjon. Du kan finne en økologisk gård i nærheten til din skole eller barnehage hvis du kontakter Debio. Kanskje vet de og hvem som ønsker pedagogisk samarbeid velkommen på deres gård..

Hvorfor er erfaring i agro-økologi viktig for læring?

Tenk et øyeblikk over hvordan barn og unge opplever mat I dagens samfunn. Mat er rikelig, allestedsnærværende; den fyller kjøleskapet, kjøkkenskap, hyllene hjemme og i butikken. Mat er overalt, hvis du har penger å betale med, men hvor kommer den fra? Hvordan blir den til, hvordan kommer maten til butikken og havner på bordet?

Mat er så grunnleggende, absolutt nødvendig for vårt daglige liv, men elevene vet lite om dens opprinnelse. «Hands-on» økter på gårder kan gi barn og unge erfaring i hvor maten kommer fra, hvordan den dyrkes og hvordan dyrene er tatt vare på. Dette bidrar til en forståelse av en av det mest grunnleggende aspekter av det daglige liv og kan gi barn en viktig anker i deres forhold til et komplekst samfunn.

Økter på gårder hvor barn kan smake på maten rett fra åkeren kan også bidra til å lage et grunnlag for helse. En fordobling i antall skolehageprosjekter i skolene i USA mellom 2006 og 2012 er et resultat av forebyggende helsetiltak. Når barn og unge har en mulighet for å utvikle et forhold til matens opprinnelse gjennom aktiv deltagelse, både matvaner og fysisk helse blir påvirket.

Økter på en gård gir anledning til naturerfaring og bidrar til en positiv endring i rammen for læring. Gjennom bruk av alle sansene og kroppslig deltagelse, skapes varig inntrykk som fører til meningsfullt læring, en side av gård-skole samarbeid som bringer oss til neste spørsmål..

Hvorfor er økologiske gårder enestående som læringsarenaer?

De agro-økologiske prinsippene som ligger til grunn for økologisk matproduksjon skaper en arena hvor økologi kan bli undervist og lært gjennom direkte iakttakelse og erfaring. For eksempel, karbonsyklusen hvor CO2 er tatt opp av plantene i fotosyntese, transportert gjennom planten som kullhydrater og utskilt i jorden gjennom røttene som ernæring for bakterie og sopp, er spesielt viktig på økologiske gårder i pleie av matjorden. I kontrast til konvensjonelle gårder som kjøper mineral gjødsel fra industrien, økologisk gårder benytter grønnplanter, såkalt grønngjødsel med erteblomst vekster, kompost og veksel bruk for å bygge god matjord. Mens industri gjødsel (kunstgjødsel med betegnelse NPK) trenger store mengder av energi og slipper ut tilsvarende mengder av CO2, økologiske gårder binder karbon i jorden gjennom biologiske prosesser, og dermed bidra betydelig til klimautfordringen. Forbindelsen mellom karbon, matjord og klima blir transparent og forståelig. En naturfaglærers drøm!

Det er ikke bare naturvitenskaps fag som økologi, biologi, kjemi, matte og fysikk som kan bli aktualisert i rammen av økologisk landbruk. Å følge produktene fra gården til forbrukerne viser prinsippene for økonomi og samfunns organisering. Alternative salgskanaler gjennom gårdsbutikker, andelsgårder, kooperativer og abonnements ordninger er også læringsarenaer i landbruk. I tillegg blir elevene kjent med mange yrkesmuligheter. Etter en dag i gårdsarbeid, matpriser og verdien av mat kan også bli emner som interesserer. Matsvinn er et tema som blir aktualisert når elevene ser hva som kan bli solgt til engrofirmer og hva som blir utsortert pga størrelse eller avvikende form.

Genetiske mangfold og dagens monopolisering av frøproduksjon er viktig temaer på økologiske gårder. GMO avlinger er ikke tillat på økologiske gårder. Bruk av GMO teknologi i konvensjonelt landbruk har ikke bare økt mengden av ugress midler slik som Round-up (glyfosat), men også gitt multinasjonale selskaper opphavsretter på frø. Bøndenes rettigheter og organisasjoner som har blitt til i forskjellige deler av verden kan bli et spennende tema for videre arbeid på skolen

Økologisk gårder har et større mangfold enn konvensjonelle gårder. For elever betyr dette et viere utvalg av produksjoner og oppgaver. Oppgaver som passer til enhver interesse og begavelse kan finnes på en gård drevet i forhold til agro-økologiske prinsipper. Mekaniske oppgaver som smøring av en traktor etter håndboken, fôring av dyrene, forberedelse av grønnsaker og frukt for markedene, reparasjon av gjerder, hugging av ved, matlaging ved bålet er bare noen av mulighetene for de lærende å finne noe de er flinke til.

Hvordan lærer elevene gjennom erfaring på økologiske gårder?

Kanskje enda viktigere enn hva som kan læreres på gården, er hvordan læring tilrettelegges på gården. Hvis vi som voksne reflektere over en nøkkel opplevelse hvor vi lærte noe viktig, muligens hos et menneske vi så opp til, ble en gnist av interesse, en forbindelse skapt. Vi ble innviet i hvordan noe kunne gjøres og vi fikk anledning til å prøve det ut selv. Denne måten å lære på fører ikke sjeldent til lidenskapelig interesse. Som barn, fant vi frem til kilder og lærte alt vi kunne fordi vi ville vite mer. Dette avviker fra det vi kjenner som læring på skolen. Selvfølgelig skal bonden vise og forklare, men anledningen for «hands-on» læring bør legges vekt på. Læringsprosessen kan få en utmerket utgangspunkt når elevene er motivert gjennom oppgaver som de selv kan gjennomføre.

Oppgaver slik som fôring av dyrene, innhøsting på åkeren eller i hagen og matlaging fra gardens produkter gir ofte umiddelbar mening. Når elevene opplever at de kan bidra til noe som virkelig trenges, forsterkes deres selvtillit og egen mestringsevne. Vår erfaring er at når oppgavene er meningsfulle og eleven kan bidra, så økes drivkraften i læring generelt, som kan smitte over til mer teoretisk arbeid i klasserommet.

Lærerne er ofte forbauset over hvordan elevene skrive og forteller om deres opplevelser på garden. Mens mange elever har vanskelig for å finne noe å skrive om i språkfag, blir de inspirert av de konkrete hendelsene på gården som gir dem en rikdom av opplevelser som de ønsker å videreformidle til andre.

Co jsou cookies?

Textové soubory, které internetové stránky ukládají na váš počítač nebo mobilní zařízení v okamžiku, kdy tyto stránky začnete využívat. Stránky si tak na určitou dobu zapamatují úkony, které jste na nich provedli, a preferencí (např. přihlašovací údaje, jazyka, velikost písma a jiné zobrazovací preferencí), takže tyto údaje pak nemusíte zadávat znovu a přeskakovat z jedné stránky na druhou.

Ved å bruke dette nettstedet, samtykker du i lagring av informasjonskapsler. Mer informasjon Mindre Informasjon