Del 1 – Kartlegging av egne ressurser og ønsker

Hvilke ressurser finnes på din gård som kan blir en ressurs for læring hos barn og ungdommer? Når man tar seg tid til å kartlegge hva gården kan tilby, er det lettere å vise til konkret muligheter for gården som læringsarena. Det er ikke bare gardens produksjoner med planteavlinger og husdyr, men bygninger, historie, landskapselementer, geologi og klima som er av interesse. Har man gjennomført en grundig kartlegging, så er det mye lettere å beskrive både skriftlig og muntlig hvordan gården kan brukes som en arena for læring. Nedenfor finnes et eksempel av en kartlegging av pedagogisk verdifulle ressurser som har blitt brukt på kurset, Gården som pedagogiske ressurs.

Registreringsoppgave for gårdbruker i Gården som pedagogiske ressurs/InnpåTunet

I tidligere kurs har vi merket at bøndene ikke alltid har lett for å se hvilke ressurser de disponere over i forhold til barns behov. Denne registreringen kan bidra til å få frem et bilde av hva gårdene kan tilby skolene.  Kanskje blir det lettere for både bonden og skolen å se mulighetene for samarbeid etter at man har arbeidet med et slikt bilde.  

Beliggenhet

Hva slags landskap ligger gården i?  Finnes det flotte utsiktspunkter eller steder hvor man får en oversikt over gården?  Hvor langt er det til naboer?  Driver de med noe produksjon, håndverk, husflid eller hobby som kunne være til berikelse for elevene? Er de interessert i et samarbeid om gården som læringsarena?

Historie

Hvor gammel er gården?  Hva slags liv har vært her før? (kombinasjonsbruk, husmannsplass osv.)  Finnes det historier om de som bodde her før?  Finnes det rester etter tidligere bosteder, gravhauger?  Hvilke bygninger fantes tidligere på gården (for eksempel vannmølle, tjæremine)?  Hvor tidlig blir gården nevnt i historiske dokumenter?  Vet man hvor mange som bodde på gården for 50 år siden, 100 år siden og enda lenger tilbake?  Er det stedsnavn på gården som gir elevene en historisk eller landskapsmessig tilknytning?

Lovverk

Er det restriksjoner som angår eiendommen som f.eks. verneverdige bygninger, verneområder osv?  Finnes det utbygningsplaner?  Har kommunen veiplaner, planer om skianlegg eller friluftsareal?

Jord og geologi

Hvilke jordtyper finnes på gården?  Er det steder hvor jordprofilen vises tydelig?  Hvor finnes det matjord med spesielt mye synlig liv (f.eks. meitemark, spretthaler, ovs.).  Hva slags stein ligger til grunn for jorden og hvilke steinforekomster er det på gården?  Har det vært gruvedrift på eller i nærheten av gården?  Er det områder som egner seg for enkel klatrelek eller områder som er farlige?

Hydrologi

Er det elver eller bekker som renner gjennom gården?  Har gården en egen brønn?  Finnes det tjern, vann eller strandlinje?  Er det mulig å samle tang, grave torv, lage en vannmølle? 

Klima

Hvilke klimasone(r) hører gården til?  Høyde over havet?  Høydeforskjeller?  Hvilke retninger blåser det mest fra i de forskjellige årstidene?  Er det steder som ligger skjermet som egner seg til samlingsplasser?  Hvor, og når på året er det behov for le med tanke på rasteplasser, hagebruk osv.? 

Himmelretninger og sol

Finnes det varme skråninger der snøen smelter først som egner seg for eksempel til en elevhage? 

Nedbør

Må en elevhage ha tilgang til vann?  Er det egnete rutsjebakker på vinteren?  Hvor legges snøen til lagring?  Kan snøen legges slik at elevene får bedre utfoldelses muligheter?

Vegetasjon og dyreliv

Hva slags skog finnes på eiendommen?  Er det områder som egner seg til skogspleie, rydding eller planting av skoleklasser?  Er det sjeldne eller truede plantearter på gården?  Finnes områder med myr?  Natureng? Hvilke ville dyr finnes i utmarka? Er det områder med spesielt rikt fugleliv og insektliv? Kan man vise til nytte-/skadevirkninger?  Er det områder som er viktig for trekkfugler? 

Produksjon

Hva er det gården produserer?  Er andre produksjonsformer under vurdering?  Er det noe som produseres kun for eget bruk?  Hva var hovedproduksjon tidligere?  Hva må kjøpes inn til gården for å holde produksjon i gang?  Er det noe form for direkte salg av produkter fra gården?

Mennesker og husdyr på gården

Hvem bor på gården?  Hvor mange deltar i drift av gården?  Hvem kan være med når elevene kommer? Hva slags husflid og håndverk kan gårdsfolk? Finnes det dyr på gården som ikke er en del av en produksjon?

Veier, adkomst, offentlig transport

Hvordan er veinettet?  Har elevene mulighet til å gå eller sykle til gården?  Er det gamle stier som kan ryddes og brukes?  Finnes det rutebusser eller skolebusser som passerer gården?  Er det parkerings muligheter til de som kommer med privat bil?

Bebyggelse

Eksisterende bygninger.  Er det noe som egner seg som samlingsplass innendørs/under tak?  Er det minst et toalett tilgjengelig for elevene uten å gå gjennom huset?  Finnes det en grue eller kjøkken for å lage mat? En bakovn?  Benker og bord?  Hvis ikke, er det muligheter for å sette noe i stand?  Finnes det verksteder – for eksempel sløyd, smie, sag, veksthus, mekanisk verksted, osv som kan brukes?

Forurensning/Rot

Er det steder på gården med mye støy?  Eksos?  Finnes det gamle søppelplasser som kan være farlige?  Står det gamle redskaper, gammelt materiale eller annet som kan gi inntrykket av rot? (Dette er en selvfølgelig del av KSL revisjon med sjekklister 1 – Generelle krav; 2 – Helse, miljø og sikkerhet; og 11 – Innpåtunet gårder).

Redskaper

Hvilke redskaper kan være av pedagogisk interesse for bruk med barn/ungdommer (for eksempel separator, rokk, halmbinder, hesteredskaper, osv.)  Finnes det redskaper av historisk interesse?  Kan elevene oppdage selv hva de var brukt til?  Finnes det redskaper som elevene kan være med på å sette i stand og vedlikeholde? Finnes det datastyring på gården som melkerobot?

Kartlegging og godkjenning som Innpåtunet gård

Alle gårder med produksjonsnummer kan benytte seg av sjekkliste, revisjon og godkjenning av ITP revisor. Kvalitessystem i Landbruk (KSL) og Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS) i tillegg til sjekkliste 11 for IPT gårder er nødvendig for godkjenning. Naturbrukstilbud til barnehager og skoler på steder som ikke har produksjonsnummer ville også dra nytte av en gjennomgang av sjekklistene.

Se: https://www.matmerk.no/no/inn-pa-tunet/nyttige-dokumenter

Kartlegging av egne ønsker og motiver

Det finnes mange spørsmål som bør stilles før et tilbud kan utformes. Hvorfor vil jeg/vi bruker garden som læringsarena for barn og ungdommer i lokalsamfunnet? Har det å gjøre med å få kontakt med andre, gi egne barn en identitet I forhold til garden de kommer fra, eller lage en arbeidsdag som består av flere menneskemøter på gården?

Av de som bor på gården eller nabogården, hvem kan og vil bidra til et pedagogisk opplegg på gården. På mange gårder har kårfolk bidratt med tradisjonell baking og konservering, håndverk og stedshistorie.

Hva målsetningen for en pedagogisk virksomhet på gården? Hvor mye, med hvilken aldersgrupper, enkelte elever med vedtak (elever med IOP, Indiviuell Opplæringsplan) på skolen eller økter med hele klasser/grupper er det man ønsker?

Bønder har et mangfold av oppgaver og ferdigheter som brukes i hverdagen. Hvilken ferdigheter eller interesser ønsker man å dele med barn og ungdommer? Gården er en annerledes arena for læring enn skolen. Elevene vil kunne lære gjennom å gå ved siden av, observere og prøve selv de oppgavene bonden gjør. Fortelling rundt bordet eller bålet kan også bidra til lærerike økter. Noe har også fritidsaktiviteter.

Det er også mulig at bonden og familien har lyst å utvikle noe de savner, som en kjøkkenhage, en liten hønsegård, en lavå eller annen samlingsplass. Slike arenaer egner seg som prosjekter som elever kan være med å utvikle og lett få en opplevelse av eierskap til.

Se også: http://www.livinglearning.org/PDF%20documents/Veidledningshefte/GSPRVeiledningshefte7.pdf

Hva vil man nå ut med?

Når man har kartlagt ressursene og funnet hva man vil satse på, er det avgjørende å gjøre det kjent. Mange gården bruker kartlegging som grunnlaget for en brosjyre som kan legges frem for skoler, barnehager og kommunale myndigheter. En brettet A-4 ark med bilder fra gården og aktiviteter som gården kan tilby er et nyttig redskap. Et vakkert skilt til gården og en hjemmeside er i tillegg de viktigste elementer i få frem gårdens ressurser.

I Norge har andelsgårder og gårdsbutikker vokst frem som møtesteder i lokalsamfunnet. På slike gårder kan skrittet mot et pedagogisk arbeid være nærliggende. Foreldrene kommer med barna fordi de ønsker at barna opplever hvor maten kommer fra. Hvis gården kan tilby et læringsarena til skoler og barnehager, vil kjennskap til gården og de mulighetene for meningsfulle aktiviteter kunne bli utvidet og utviklet videre.

Co jsou cookies?

Textové soubory, které internetové stránky ukládají na váš počítač nebo mobilní zařízení v okamžiku, kdy tyto stránky začnete využívat. Stránky si tak na určitou dobu zapamatují úkony, které jste na nich provedli, a preferencí (např. přihlašovací údaje, jazyka, velikost písma a jiné zobrazovací preferencí), takže tyto údaje pak nemusíte zadávat znovu a přeskakovat z jedné stránky na druhou.

Ved å bruke dette nettstedet, samtykker du i lagring av informasjonskapsler. Mer informasjon Mindre Informasjon