Del 1 – Elevenes alder og alderstilpassete økter
Innledning
«Full klaff» sier vi når vi opplever at vi var på riktig sted til det riktige tidspunkt. Lærerne merker også når de treffer elevene «hjemme», med det riktige grep på det riktige tidspunkt. De kan se at elevene finner noe som de lengter etter, noe de kan forbinde seg med og kanskje beholde som en skatt for livet. Å få slik læring også til å stemme overens med fagplanene er en kunst, men ikke umulig.
Lærerne ha oversikt over hva fagplaner forutsetter at elevene skal lære, mens bonden har oversikt over gården, årstidene og oppgaver som venter. Kunsten blir å finne et innhold i gårdsøktene som tiltaler elevene og gir skolen et bedre utgangspunkt for læring. Da er det viktig å reflektere over elevenes utvikling og hva de kan oppfatte og er i stand til å utføre. Vi begynner med de minst.
Barnehagebarn og elevene på småtrinnene
På våre kurs har vi anledning til å huske tilbake til hvordan verden så ut da man var liten. Hva var man opptatt av, hvor likte man å leke, hvordan så verden ut for en 4,5, 6-åring? Vi har samlet erfaringer og mange stikkord til trekk som går igjen:
- I ett med verden: allting har følelser og språk, verden er besjelet, og ikke bare dyr snakker, men også planter og sten. Skiller mellom verden og seg selv er ennå ikke klart.
- Sanseopplevelsene har stor betydning. Å stryke en kanin eller holde en kylling kan være nok til å fylle en økt.
- Lek er arbeid og arbeid er lek. Lek er ofte en herming av det de har opplevd. Etter økten på gården kan de leke «bonde» eller kanin, kalv, hest i ukevis.
- De skaper sin egen fantasiverden hvor alt er mulig. Kvister blir til gulerøtter i selvbyggete butikker hvor de betaler i kongler.
- De undrer seg over det de møter og kan ha uendelig med spørsmål. Deres undring overfor naturen kan være alt oppslukende og tidløs. Hvor lenge kan man følge en maur på stien eller ser på en ku som beiter?
- De små har glede av å gjøre ting om igjen og om igjen, høre de samme historiene, gjør de samme oppgavene. Gjentakelse av bevegelser gir motorisk mestring.
- De er åpne og positive til det meste og lett å begeistre.
Det er noen av momentene som blir nevnt. Med utgangspunkt i barn i denne alderen er det ikke vanskelig å finne på hva økter på en gård kan gi barna. Gården tilbyr et møte med naturen i en ramme hvor mennesket spiller en avgjørende rolle som forvalter. Barn som opplever bondens omsorgsfulle berøring av dyrene får en bekreftelse på at verden er god. Bonderollen gir uendelige muligheter for lek, fantasi og etterligning. Barna møter naturens rytmer – dyrenes rytmer, årstidsrytmer og døgnrytmer på gården. Sansene får mangfoldig pleie og de motoriske ferdighetene blir øvet i møte med redskaper, terrenget og oppgavene. Mange gårder i Norge som har barnehagegrupper og småtrinnsklasser, har lagt til rette med et lekeareal slik at barna kan pendle mellom arbeid og lek slik det er naturlig for dem.
Mellomtrinnet
Det har skjedd store endringer når barna er blitt 10-12 år gammel. Hva er det som har skjedd med kroppen, med deres oppfatning av seg selv og deres forhold til voksene?
- I forhold til elever på småtrinnet, får barna på mellomtrinnet en kroppsbeherskelse som viser seg spesielt i ballspill og gymnastikk. Grov- og finmotorikk har kommet på plass og barna gir en grasiøst og koordinert inntrykk.
- Elever på mellomtrinnet tar et skritt tilbake, betrakter og overveier om de vil eller hva de vil. De kaster seg ikke ut i alt som de voksne foreslår. De vil vite hvorfor eller finne ut selv.
- Verden har skrumpet inn og blitt «realistisk» sammenlignet med den tidligere grenseløse fantasien. Noen lengter tilbake, mens andre streker seg mot ungdomstiden.
- De ser seg selv i forhold til andre og legger merke til hvordan de skiller seg ut fra andre. Du søker en identitet som individer som ikke er gitt ut fra familieforhold. I en klasse ser lærerne differensiering hvor det kommer både begavelser og hindringer tilsynet.
- Venner er umåtelig viktig, de beveger seg ofte i flokk og knytter tette bånd.
- De er vitebegjærlige, nysgjerrige og nesten umettelig når tenner på noe eller finne en hobby – betegnet som de gyllne læringsalderen av mange lærere.
- Samlere, forskere og oppdagere på ferd.
- I stedet for herming, finnes forbilder som de strever etter å nå opp til.
- Rettferdighet er en viktige prinsipp som de passer på.
Økologiske gårder har et mangfold av forskjellig dyr og avlinger som utgjør en arena hvor mellomtrinnselever kan finne oppgaver som styrker deres interesse, opplevelse av mestring og behov for identitet. Oppgavene krever også motorisk ferdighet og utholdenhet. Elevenes tørst for å forstå ting i sammenheng møtes av hele prosesser, f.eks. fra skog til bygging av lavå eller hønsehus, eller fra korn til brød. Mennesker de møter på gården kan bli forbilder, spesielt for gutter som trives dårlig ved pulten i klasserommet. Som en bonde sa etter å sagt ja til en liten gruppe urolige gutter, «Nå har jeg fått avløser for flere år fremover».
Ungdomstrinnet
For de fleste voksne, er det ikke vanskelig å huske tilbake til ungdomstiden, enn om det kan være krevende for mange. Hva er det som kjennetegne puberteten og hva trenger ungdommene i en utfordrende fase av livet? På kurssamlinger har det kommen mange aspekter av ungdomstiden som vi forsøker å oppsummere i følgende punkter:
- Kroppen befinner seg i store endringsprosesser. Lemmene vokser, ukjente krefter må beherskes, nye kroppslukter og drifter gjør seg gjeldene. For guttene blir stemmeskiftet enda et endring som kan gjøre livet krevende.
- Følelseslivet kan ofte beskrives som en berg-og-dal bane. Lærerne forteller at jakker og hetter blir umulig å fjerne i klasserommet. Sårbarheten gjemmes.
- Klær signalisere tilhørighet og søken etter identitet.
- Eksperimentering med livstil (f.eks. vegetar eller vegan) og rusmidler er ikke uvanlig - grensespengende handlinger.
- Kritiske til mye de opplever i samfunnet. Våken for urettferdighet. Passer på at de voksne lever som de preker.
- Skarpe. Evne til å forstå store sammenhenger.
- Kjemper for saker de tror på. Vilje til endring.
- Spørsmål de sitter inn med: Finnes plass til meg i verden?
Med ungdommenes interesse i og intellektuell modenhet for å gjennomskue verden, er økologisk matproduksjon et tema som engasjerer. Når vi i tillegg kan koble fordypningen i miljø- og klimautfordringene med naturopplevelser og arbeid på en gård, har vi muligheter til å skape en motvekt til motløshet skapt av de mange katastrofemeldingene som ungdommene er utsatt for i dag. På en mangfoldig økologisk gård finnes også mange muligheter for å oppdage yrkesveier og prøve ut mekking, snekring, matlaging, skogsarbeid, dyrestell, osv. Opplevelse av at det er konkret bruk for en og at det er basert på positiv samarbeid med naturen kan være forløsende for mange ungdommer. Både Montessoriskoler og Steinerskoler har innarbeidet erfaring med landbruk som en viktig del av opplegget på ungdomstrinnet. De pedagogiske fordeler av konkrete erfaring på en gård har blitt utnyttet med flere generasjoner av elever på disse skolene.
Mer om alderstrinnsdifferensiering og hva arbeidet på gården kan tilby finnes i «Gården som pedagogisk ressurs» kap. 10:
www.livinglearning.org/gardskolearbeid.htm
